[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

I gamle dager, preinternett, fikk man aldri leserinnlegg på trykk uten at man skrev under med navn. I noen få tilfeller, feks i forbindelse med varslere, incestofre eller andre som det var viktig å lytte til, så visste redaktøren hvem det var, men personen kunne skrive eller intervjues anonymt.

Jeg tror at kommentarfeltene har gitt næring og meningsfeller til dem som har brune synspunkter. I tillegg kan folk sjikanere og true andre helt uten konsekvenser.

Man trenger ikke å ha en hel-åpen kommentarside, men at man må logge seg inn med mailadresse og mobilnummer, at ip-adresse er synlig for moderator osv? Hvis man ikke kan si det man vil si under eget navn i lokalavisen så bør man la det være.

Jeg er i grunnen veldig enig i at om man ikke kan stå for det man sier, så bør man strengt tatt holde kjeft. Og at det er uendelig mye lettere å spe eder og galle anonymt enn under fullt navn.

Jeg vet bare ikke om samfunnet er tjent med at alt brunpratet forsvinner inn på sider der kun meningsfeller vandrer, og der det får stå uten å bli motsagt, men tvert i mot blir applaudert.

Uten at jeg har noen særlig tror på at det at sånne mennesker blir motsagt gjør noe annet enn å styrke dem i troen. En typisk tap-tap situasjon, rett og slett?

Jeg skulle ønske at man oppnådde noe annet enn å spare oss selv for faenskapen om vi sensurerer debatter.