[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg pleier sjelden trekke det helt opp. Når helten har kjørt bilen før meg så får jeg nesten ikke brekket av igjen.

Samme her. En gang jeg var på et ukjent sted og vi skulle kjöre i flokk og fölge for å finne fram, ble jeg stående fortvilet igjen - höygravid og höyröd i ansiktet, med et krampaktig tak i brekket. Det tok meg 10 minutter å få det lös. Hva er dette her for noe, da - en machogreie?

Å kjöre med brekket på, er heller ikke ukjent her i gården.