Sv: Til voksne dysletikere
Jeg er ikke dyslektiker, men broren min er. Som barn/ungdom leste han nesten ingenting, til nød en tegneserie eller to, til tross for at vi er oppvokst i et hus stappfullt av bøker. Nå leser han masse. Han sa at når det gikk opp for han at lesing ikke var en konkurranse så likte han det bedre. Det spiller ingen rolle at andre bruker en uke på en bok han bruker flere måneder på, men når han var yngre syns han det var veldig demotiverende.
Og jaggu viste det seg ikke at jo mer han leste, jo fortere gikk det også.
|