[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det handler vel ikke bare om å kjede seg heller, men om dårlig utnyttet potensiale? Altså, noen må jo være best i alle klasser, det betyr ikke at man er supergeni. Men for noen kan det da bli det eneste man strekker seg etter. Man jobber akkurat så mye at man blir best, også surfer man resten. Og det er ikke nødvendigvis det som skaper enere og vinnere som utvikler samfunnet.

Kanskje blir man en sånn som jobber supermye og fortfort i perioder, og surfer på FP når det er rolig. For eksempel.

Jeg kjedet meg gjennom hele barne- og ungdomsskolen, og da jeg kom på videregående gjorde jeg akkurat nok til å kunne komme inn på alle linjene på NTH, men ikke mer enn det. Hvorfor skulle jeg liksom gjøre det? Jeg hadde jo plenty med andre ting jeg kunne bruke tiden på, og jeg va allerede klassens flinkeste.

Min store frykt er at ungene mine skal oppleve det samme, spesielt storebror, for han har arvet min smarte, men makelig anlagte hjerne, lillesøster er mye mer indre drevet. Håpet er jo at skolen er flinkere til å tilpasse, men enn så lenge er jeg ikke spesielt imponert, og det er en jobb av en annen verden å motivere storebror til å gjøre lekser han kunne gjort med øynene igjen og likevel fått alt riktig.

Så jatakk til mer nivådeling i skolen, og mye mer samarbeid på tvers av klasser og klassetrinn.