[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Nei, jeg forventer ikke at politiske ledere skal gå ut i "krigen" uten frykt for eget liv. Politiske ledere er de første som bringes i sikkerhet ved en krisesituasjon. I den store sammenhengen gjør de mer nytte for seg ved å styre, samle og mobilisere fra et trygt sted, enn ute på slagmarken.

Her er jeg også.

Og jeg må si jeg synes det er kleint å diskutere hva en god leder burde ha gjort i en situasjon der de fleste var pisseredde for livet sitt. For alt vi vet lå folk/ledere og kastet opp av redsel og var hysteriske. Er man da en dårlig politisk leder? Fordi man har unnsluppet et av verdens verste mareritt?! Gjelder det samme hvis man deltok i Åstaulykken og ikke løp inn i brennende tog?

At noen tok ledelse på øya er noe annet, de var der de var og hadde ingen båt.

Båten kunne sikkert vært brukt til redding og slikt, men der og da var man antakelig veldig redde. Ikke kan en slik stor båt menøvreres særlig lett heller, i motsetning til småbåter. Men ting skjedde relativt raskt, selv om vi i ettertid kan tenke klart om hva som er lurt og ikke.

For øvrig er jeg også småkritisk til at det har blitt fokus på alle heltehistoriene (men jeg skjlnner at det er det, og de fortjener selvsagt også skryt). Man skal ikke føle seg nedgradert bare fordi man var den som lå stille og tisset på seg av skrekk. Det finnes sikkert nok av de som også har gjort ting de angrer på, dyttet andre til side, løpt fra en venn osv. Helt menneskelige reaksjoner i en slik ekstrem situasjon, som ingen ønsker å finne ut av om man innehar. Og jeg vil tippe det er vanskelig nok å leve med, når tilogmed de som hjalp andre har dårlig samvittighet i etterkant.

Jeg setter overhodet ikke spørsmål ved at noen dro med den båten. Virkelig ikke. Og jeg synes det er leit at noen av dem skal kunne lese en slik diskusjon på nett.