[Polyanna]

Jeg må si at jeg har vært veldig bastant på disse tingene tidligere, og antatt at alle var som meg: At de hadde et gjennomtenkt, tydelig livssyn. Men det er det mange som ikke har. De liker kirken. De liker lysene, stemningen og sangen. De har en ullen forestilling om en slags god makt og at Jesus er et symbol på noe de syns er fint (tilgivelse og sånt). De syns at kirken er et fint sted for denne gode makten og syns at dette stedet er en en fin ramme rundt de mer høytidelige "liv og død" hendelsene i livet. De som mest berører det som har noe slags guddommelig over seg.

Jeg syns dette også må være en ok måte å forholde seg til kirken og kirkehuset på, og ikke noe jeg vil dømme.

At man velger kirkelige seremonier og så klager på at det var for mye prat om Gud og sånn, DET syns jeg er idiotisk, forresten.