[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Jeg er mørkredd ja. Og har vært husredd og.
Er spent på hvordan det blir når vi flytter nå. For jeg er sånn som heller ikke beveger meg mye ute i mørket frivillig.
Her vi bor enda er det jo et svært byggefelt å rusle i når man lufter hund. Eller om man skal gå lang trimrunde også. Og da føler jeg meg tryggere. Hjemme alene har jeg også følt meg trygg her. Masse folk i nærheten, og lyst ute.

Dit vi flytter nå er det ikke gatelys, det er kjent for å være fullt av elg der, også i hagen. Og det er et gammelt hus.
Har vært der noen kvelder alene nå og det føles veldig greit altså, og håper det fortsetter sånn. Men blir nok ikke så mye gåing på tur på kveldstid lenger altså.

Jeg er redd for elg når jeg går ute i mørket. Livredd elg! Ikke redd folk, for de er jo som regel snille. Jeg vet det er en helt teit tanke men.
Når jeg er hjemme alene og har vært husredd er det mer det om jeg oppdager noe på utsiden av vinduene. I alle fall liker jeg best å oppholde meg der jeg vet ingen kan se inn, eller ha gardinene trekt for. Men har som sagt ikke følt det slik her vi bor nå.

Når mannen er hjemme er det annerledes. Da føles det ikke slik i det hele tatt.

Akkurat slik er jeg.

husredd har jeg alltid vært, men heldigvis så går det greit i vårt eget hus, så lenge alt er normalt. Sorterer ut lyder som er fra sokkelen, og hva som er normale lyder i huset forøvrig. Samtidig skal det ikke mye til før jeg blir på tuppa. En fremmed lyd, og jeg er på vakt.

Vi bodde i tomannsbolig før, og der hørte jeg noen ganger ukjente lyder fra naboene. Da gikk jeg i alarmberedskap, og sov ikke på flere døgn. Glemmer aldri den ene gangen jeg hørte en lyd, tydelig laget av mennesker, og eg var sikker på at den kom fra vår del av huset. Jeg lå i sengen, men måtte jo sjekke, så jeg sto opp. Og ute i gangen sto det en paraply, som jeg da røsket med meg.

Tipper jeg var litt av et syn der jeg lusket rundt i huset, kun iført en truse, og med paraplyen høyt hevet, klar til å slå løs

Når vi er på hytta, så beveger jeg meg ikke en meter unna hytteveggen. Mannen ler av meg, for når jeg er ute etter mørkets frembrudd for å ta en røyk, så står jeg med ryggen klint inn i hytteveggen. Om han ber meg gå og sjekke om bilen er låst, så ler jeg bare av han. Jeg slipper ikke taket i hytta. det er jo bekmørkt der, og gudene vet hva som befinner seg i mørket der.

Her hjemme så har jeg faktisk aldri gått ut i mørket, og når jeg tenker på det nå, så kjenner jeg at alt stritter i mot. jeg er kjent i området, men nei... Turer kan jeg gå i dagslys. Føles tryggere det.