[Skilpadda]

Det er jo et eventyr, og jeg syntes det var veldig flott og gripende/effektiv "eventyrsymbolikk" i den. Med idealiserte geriljasoldater (som hentet fra en gammeldags guttebok), og tilsvarende demoniserte fascistsoldater som representanter for både det fascistiske, moderne samfunnet, patriarkatet og militærmakten. Geriljasoldatene og fascistsoldatene er like fiktive som faunen og de andre eventyrskikkelsene vi treffer, og det er vel derfor de er ute i skogen alle sammen. Moren har valgt den brutale "voksne" virkeligheten, der hun må underkaste seg en mann og ender opp med å dø i barsel - jenta står ved inngangen til voksentilværelsen, og blir vettskremt av å se hvilket liv som venter henne som kvinne, med brutal underkastelse, sex, krig, barnefødsel og død. Hun velger i stedet eventyrverdenen, der hun kan være eventyrprinsesse i all evighet (og sikkert slippe å bli voksen). Geriljasoldatene er snille og sort-of kjønnsløse; det er også typisk for den typen guttehistorier at geriljalederen er broren til den tapre tjenestekvinnen, ikke kjæresten eller mannen hennes. (Men jeg synes det var interessant at det er en faun som introduserer henne til eventyrverdenen - slik jeg husker det, pleier faunen å være et ganske sex-fiksert vesen, en fruktbarhetsgud, nærmest en legemliggjørelse av mannlig seksualitet, og slett ikke noe som pene piker burde drive og treffe alene midt ute i skogen alene.)