Foreldreportalen - Vis enkelt innlegg

ElinM · 18-03-07, 13:48

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Noe så vagt som utsagnet ditt om at selvavvenning hos 1.5åring er mer naturlig enn hos en 7mnd er selvfølgelig ikke et faktum.
I høyden kan det sannsynligjøres gjennom studier

Det kan det uten tvil gjøres. Barn av "naturfolk" selvavvenner, og de slutter i gjennomsnitt i 3-4 års alderen. De ammes selvregulert, og blir ikke utsatt for nattavvening etc. Jeg syns dette er klare indikasjoner på at det jeg hevder stemmer. Jeg stoler også på fagfolk når de argumenterer med at det er slik. I tillegg høres det rent logisk ut, iallefall for meg som har satt meg godt inn i temaet.

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Det gjør det. Men er det godt dokumentert at amming opptil 1-2 år er bedre beskyttet? Jeg har letet etter studier som viser at barn som ammes til de er 1-2 år er bedre beskyttet enn de som ammes til de er 6-7mnd, og jeg finner det ikke. De fleste studier som jeg har funnet finner bare forskjell frem til 4-6 mnd alder.

Det er dokumentert at barn som begynner i barnehage og som fortsatt får morsmelk er mindre syke og bruker mindre antibiotika enn andre. Det finnes nok allikevel ikke så mye forskning som viser at morsmelk i andre og tredje leveår er bedre beskyttet ann andre, ganske enkelt fordi det har det vært lite fokus på dette i fagmiljøer i den vestlige verden før inntil nylig. Kanskje har man ikke trodd at det hadde så stor betydning, og man har antakelig ikke interessert seg så mye for dette temaet heller fordi så få i den vestlige verden ammer "store" barn. Erfaring fra u-land derimot viser at amming utover 1 år utgjør en forskjell, og med den erfaring man har derfra, har man i senere år også begynt å fokusere mer på dette i vår del av verden.

For å forstå at morsmelk har betydning utover det første leveåret, er det også viktig å vite at et barns immunforsvar ikke er ferdig utviklet ("immunkompetent") før det er kanskje nærmere 6 år gammelt. Derfor vil blant annet antistoffer i mors melk styrke barnets immunforsvar i kamp mot infeksjoner, og gi økt sjane for overlevelse i de samfunn og til de tider hvor enhver sykdom er en risiko.

Jeg kan allikvel gi deg noen uttalelser og studier som bekrefter påstandene mine (hentet fra kellymom.com):

Sitat:

The American Academy of Family Physicians notes that children weaned before two years of age are at increased risk of illness (AAFP 2001).

Nursing toddlers between the ages of 16 and 30 months have been found to have fewer illnesses and illnesses of shorter duration than their non-nursing peers (Gulick 1986).

"Antibodies are abundant in human milk throughout lactation" (Nutrition During Lactation 1991; p. 134). In fact, some of the immune factors in breastmilk increase in concentration during the second year and also during the weaning process. (Goldman 1983, Goldman & Goldblum 1983, Institute of Medicine 1991).

Per the World Health Organization, "a modest increase in breastfeeding rates could prevent up to 10% of all deaths of children under five: Breastfeeding plays an essential and sometimes underestimated role in the treatment and prevention of childhood illness." [emphasis added]

References: Immunological Benefits

Immune factors in human milk @
Briend A, Wojtyniak B and Rowland MG. Breast feeding, nutritional state, and child survival in rural Bangladesh. Br Med J (Clin Res Ed). 1988 Mar 26;296(6626):879-82.
Goldman AS et al. Immunologic components in human milk during weaning. Acta Paediatr Scand. 1983 Jan;72(1):133-4.
Goldman AS, Goldblum RM, Garza C. Immunologic components in human milk during the second year of lactation. Acta Paediatr Scand. 1983 May;72(3):461-2.
Gulick EE. The effects of breastfeeding on toddler health. Pediatr Nurs. 1986 Jan-Feb;12(1):51-4.
Hamosh M. Bioactive factors in human milk. Pediatr Clin North Am 2001 Feb;48(1):69-86.
Hamosh M, Dewey, Garza C, et al: Nutrition During Lactation. Institute of Medicine, Washington, DC, National Academy Press, 1991, pp. 133-140. This book is available free from the HRSA Information Center (look under Nutrition publications).
Lawrence R and Lawrence R. Breastfeeding: A Guide for the Medical Profession, 5th ed. St. Louis: Mosby, 1999, p. 159-195. See particularly Table 5-2 on p. 169: "Concentration of immunologic components in human milk collected during second year of lactation" Palti H, Mansbach I, Pridan H, Adler B, Palti Z. Episodes of illness in breast-fed and bottle-fed infants in Jerusalem. Isr J Med Sci 1984 May;20(5):395-9.

Jeg har ikke lest alle linkene her, bare så det er sagt. Mange andre linker finner du i uttalelsen fra NAAP: http://aappolicy.aappublications.org...100/6/1035.pdf. Dette gjelder amming generelt, og ikke for smårollinger spesielt. Jeg vet ikke om noen av disse linkene er til studier som omhandler "større" barn.

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Hva mener du med dette? At pattedyr som har løst problemet med overføring av gammaglobuliner med å gjøre det med morsmelken i stedet for hos f.eks. fuglene som legger dem i eggeplommen, har betydninger for andre egenskaper også?

Det jeg mener, er at forstadiet til pattedyr var dyr med et avkom som slikket i seg væske fra mors svettekjerterler eller noe i den duren. Denne væsken inneholdt stoffer som ga en viss sykdomsbeskyttelse, og dermed økt overlevelse hos de som gjorde dette. Så har dette utviklet seg over millioner av år slik at avkommet etter disse artene er blitt til pattedyrene, som får både næring og immunstoffer fra denne væsken, som utviklet seg til morsmelk. Det var altså primært sykdomsbeskyttelse som førte til denne evolusjonen, slik jeg har forstått det.

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

I "historisk" tid, hva mener du med det? Hulesamfunnet? Før 1970? Gamle Egypt?

Mattilgangen har variert opp gjennom hele tiden. Det finnes også teorier på at mattilgangen til mor og barn regulerer ammetiden. Når det er dårlig med mattilgang, så blir barnet fullammet, og mor er mindre fruktbar. Dette har den positive virkning at det blir færre barn i dårlige år. I gode år med mye mattilgang, ammes barnet kortere og mor blir gravid raskere.

Jeg kan gå med på at "historisk tid" er uspesifikt. Jeg vil vel si at jeg med "historisk tid" mente før-industriell tid, eller noe slikt. Eller før den "medisinske revolusjonen", om jeg kan bruke det begrepet. (Jeg håper du forstår hva jeg mener med det.)

Det du sier om at mattilgangen regulerte ammetiden høres helt logisk ut. Det "koster" mindre å amme et barn, enn å gi det like fullverdig annen næring. Det er også noe å tenke på i vår tid i områder som rammes av naturkatastrofer av forskjellig art.

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Det er for tidlig fordi du sier det? For meg er du en anonym person på nettet. Vanlig fornuft tilsier at det ikke nok at du sier det. Du må nesten kunne underbygge det du sier med eksterne kilder altså.

Det er ikke for tidlig fordi jeg sier det. Jeg sier det fordi det er for tidlig. Jeg la forresten ut en link som underbygger det jeg sa tidligere i denne tråden. Til et veldig innholdsrikt og bra nettsted om amming.

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg synes det er flott at du har sterke meninger om amming og slikt. Og jeg krangler ikke på at amming er bra.

Frustrasjonen min går mer på det at av helsepersonell som jeg har vært borti og som jobber med amming, svært ofte blander hva som er fakta med hva som er teorier (og hvilke som er verifisert i studier og hvilke som ikke er det) og hva som er ren personlig synsing.

Og jeg vil gjerne vite hva som er fakta og hva som er godt dokumentert viten sånn at jeg kan forholde meg til det.

Jeg er forsker selv, så jeg vet hvor viktig det er med god dokumentasjon og verifiserte studier. Den sykdomsbeskyttende effekten av morsmelk forskes det mye på, og mye er verifisert. Jeg har ikke noe problem med å stole på det f.eks. Nylander sier. Jeg stoler på hennes faglige vurderinger. En del sider ved ammingen er veldig vanskelig å verifisere, f.eks. dette med hvor lenge det er naturlig (les biologisk forutsatt) å amme. Man kan egentig ikke få mer enn indisier på dette, benytte resonnement og ren logikk. En del av vitenskapen baserer seg på slik forskning, uten at man avviser konklusjonene av den grunn. Noe kan man kun sannsynliggjøre og ikke verifisere. Resultatene er ikke nødvendigvis mindre verdifulle av den grunn.

Frustrasjonen min når det gjelder helsevesenet, er heller at mange avviser fakta om amming, kan altfor lite om amming, tror mye heller på gamle myter, er altfor mye preget av personlige holdninger til amming. Og i verste fall grovt feilbehandler!

18-03-07, 13:48	#40
ElinM På vei Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 3.977	Sv: Ammeslutt allerede? Opprinnelig lagt inn av esme, her. Noe så vagt som utsagnet ditt om at selvavvenning hos 1.5åring er mer naturlig enn hos en 7mnd er selvfølgelig ikke et faktum. I høyden kan det sannsynligjøres gjennom studier Det kan det uten tvil gjøres. Barn av "naturfolk" selvavvenner, og de slutter i gjennomsnitt i 3-4 års alderen. De ammes selvregulert, og blir ikke utsatt for nattavvening etc. Jeg syns dette er klare indikasjoner på at det jeg hevder stemmer. Jeg stoler også på fagfolk når de argumenterer med at det er slik. I tillegg høres det rent logisk ut, iallefall for meg som har satt meg godt inn i temaet. Opprinnelig lagt inn av esme, her. Det gjør det. Men er det godt dokumentert at amming opptil 1-2 år er bedre beskyttet? Jeg har letet etter studier som viser at barn som ammes til de er 1-2 år er bedre beskyttet enn de som ammes til de er 6-7mnd, og jeg finner det ikke. De fleste studier som jeg har funnet finner bare forskjell frem til 4-6 mnd alder. Det er dokumentert at barn som begynner i barnehage og som fortsatt får morsmelk er mindre syke og bruker mindre antibiotika enn andre. Det finnes nok allikevel ikke så mye forskning som viser at morsmelk i andre og tredje leveår er bedre beskyttet ann andre, ganske enkelt fordi det har det vært lite fokus på dette i fagmiljøer i den vestlige verden før inntil nylig. Kanskje har man ikke trodd at det hadde så stor betydning, og man har antakelig ikke interessert seg så mye for dette temaet heller fordi så få i den vestlige verden ammer "store" barn. Erfaring fra u-land derimot viser at amming utover 1 år utgjør en forskjell, og med den erfaring man har derfra, har man i senere år også begynt å fokusere mer på dette i vår del av verden. For å forstå at morsmelk har betydning utover det første leveåret, er det også viktig å vite at et barns immunforsvar ikke er ferdig utviklet ("immunkompetent") før det er kanskje nærmere 6 år gammelt. Derfor vil blant annet antistoffer i mors melk styrke barnets immunforsvar i kamp mot infeksjoner, og gi økt sjane for overlevelse i de samfunn og til de tider hvor enhver sykdom er en risiko. Jeg kan allikvel gi deg noen uttalelser og studier som bekrefter påstandene mine (hentet fra kellymom.com): Sitat: The American Academy of Family Physicians notes that children weaned before two years of age are at increased risk of illness (AAFP 2001). Nursing toddlers between the ages of 16 and 30 months have been found to have fewer illnesses and illnesses of shorter duration than their non-nursing peers (Gulick 1986). "Antibodies are abundant in human milk throughout lactation" (Nutrition During Lactation 1991; p. 134). In fact, some of the immune factors in breastmilk increase in concentration during the second year and also during the weaning process. (Goldman 1983, Goldman & Goldblum 1983, Institute of Medicine 1991). Per the World Health Organization, "a modest increase in breastfeeding rates could prevent up to 10% of all deaths of children under five: Breastfeeding plays an essential and sometimes underestimated role in the treatment and prevention of childhood illness." [emphasis added] References: Immunological Benefits Immune factors in human milk @ Briend A, Wojtyniak B and Rowland MG. Breast feeding, nutritional state, and child survival in rural Bangladesh. Br Med J (Clin Res Ed). 1988 Mar 26;296(6626):879-82. Goldman AS et al. Immunologic components in human milk during weaning. Acta Paediatr Scand. 1983 Jan;72(1):133-4. Goldman AS, Goldblum RM, Garza C. Immunologic components in human milk during the second year of lactation. Acta Paediatr Scand. 1983 May;72(3):461-2. Gulick EE. The effects of breastfeeding on toddler health. Pediatr Nurs. 1986 Jan-Feb;12(1):51-4. Hamosh M. Bioactive factors in human milk. Pediatr Clin North Am 2001 Feb;48(1):69-86. Hamosh M, Dewey, Garza C, et al: Nutrition During Lactation. Institute of Medicine, Washington, DC, National Academy Press, 1991, pp. 133-140. This book is available free from the HRSA Information Center (look under Nutrition publications). Lawrence R and Lawrence R. Breastfeeding: A Guide for the Medical Profession, 5th ed. St. Louis: Mosby, 1999, p. 159-195. See particularly Table 5-2 on p. 169: "Concentration of immunologic components in human milk collected during second year of lactation" Palti H, Mansbach I, Pridan H, Adler B, Palti Z. Episodes of illness in breast-fed and bottle-fed infants in Jerusalem. Isr J Med Sci 1984 May;20(5):395-9. Jeg har ikke lest alle linkene her, bare så det er sagt. Mange andre linker finner du i uttalelsen fra NAAP: http://aappolicy.aappublications.org...100/6/1035.pdf. Dette gjelder amming generelt, og ikke for smårollinger spesielt. Jeg vet ikke om noen av disse linkene er til studier som omhandler "større" barn. Opprinnelig lagt inn av esme, her. Hva mener du med dette? At pattedyr som har løst problemet med overføring av gammaglobuliner med å gjøre det med morsmelken i stedet for hos f.eks. fuglene som legger dem i eggeplommen, har betydninger for andre egenskaper også? Det jeg mener, er at forstadiet til pattedyr var dyr med et avkom som slikket i seg væske fra mors svettekjerterler eller noe i den duren. Denne væsken inneholdt stoffer som ga en viss sykdomsbeskyttelse, og dermed økt overlevelse hos de som gjorde dette. Så har dette utviklet seg over millioner av år slik at avkommet etter disse artene er blitt til pattedyrene, som får både næring og immunstoffer fra denne væsken, som utviklet seg til morsmelk. Det var altså primært sykdomsbeskyttelse som førte til denne evolusjonen, slik jeg har forstått det. Opprinnelig lagt inn av esme, her. I "historisk" tid, hva mener du med det? Hulesamfunnet? Før 1970? Gamle Egypt? Mattilgangen har variert opp gjennom hele tiden. Det finnes også teorier på at mattilgangen til mor og barn regulerer ammetiden. Når det er dårlig med mattilgang, så blir barnet fullammet, og mor er mindre fruktbar. Dette har den positive virkning at det blir færre barn i dårlige år. I gode år med mye mattilgang, ammes barnet kortere og mor blir gravid raskere. Jeg kan gå med på at "historisk tid" er uspesifikt. Jeg vil vel si at jeg med "historisk tid" mente før-industriell tid, eller noe slikt. Eller før den "medisinske revolusjonen", om jeg kan bruke det begrepet. (Jeg håper du forstår hva jeg mener med det.) Det du sier om at mattilgangen regulerte ammetiden høres helt logisk ut. Det "koster" mindre å amme et barn, enn å gi det like fullverdig annen næring. Det er også noe å tenke på i vår tid i områder som rammes av naturkatastrofer av forskjellig art. Opprinnelig lagt inn av esme, her. Det er for tidlig fordi du sier det? For meg er du en anonym person på nettet. Vanlig fornuft tilsier at det ikke nok at du sier det. Du må nesten kunne underbygge det du sier med eksterne kilder altså. Det er ikke for tidlig fordi jeg sier det. Jeg sier det fordi det er for tidlig. Jeg la forresten ut en link som underbygger det jeg sa tidligere i denne tråden. Til et veldig innholdsrikt og bra nettsted om amming. Opprinnelig lagt inn av esme, her. Jeg synes det er flott at du har sterke meninger om amming og slikt. Og jeg krangler ikke på at amming er bra. Frustrasjonen min går mer på det at av helsepersonell som jeg har vært borti og som jobber med amming, svært ofte blander hva som er fakta med hva som er teorier (og hvilke som er verifisert i studier og hvilke som ikke er det) og hva som er ren personlig synsing. Og jeg vil gjerne vite hva som er fakta og hva som er godt dokumentert viten sånn at jeg kan forholde meg til det. Jeg er forsker selv, så jeg vet hvor viktig det er med god dokumentasjon og verifiserte studier. Den sykdomsbeskyttende effekten av morsmelk forskes det mye på, og mye er verifisert. Jeg har ikke noe problem med å stole på det f.eks. Nylander sier. Jeg stoler på hennes faglige vurderinger. En del sider ved ammingen er veldig vanskelig å verifisere, f.eks. dette med hvor lenge det er naturlig (les biologisk forutsatt) å amme. Man kan egentig ikke få mer enn indisier på dette, benytte resonnement og ren logikk. En del av vitenskapen baserer seg på slik forskning, uten at man avviser konklusjonene av den grunn. Noe kan man kun sannsynliggjøre og ikke verifisere. Resultatene er ikke nødvendigvis mindre verdifulle av den grunn. Frustrasjonen min når det gjelder helsevesenet, er heller at mange avviser fakta om amming, kan altfor lite om amming, tror mye heller på gamle myter, er altfor mye preget av personlige holdninger til amming. Og i verste fall grovt feilbehandler!

Sv: Ammeslutt allerede?