[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det kan være stor kunst i ubehag, og er ikke slik at jeg må ha en feelgoodfilm. Jeg må skjerme meg selv for filmer hvor det skjer grusomheter mot små barn, for jeg greier ikke å få dem ut av systemet. Psykodrama kan jeg fint tåle ubehag fra, så lenge jeg vet det gir meg en opplevelse som gjør det verdt det.

Jeg mente ikke å antyde at du bare ville ha enkle, behagelige filmer, altså! Det var ment som et understatement; Requiem for a Dream er en av de mest ubehagelige filmene jeg noen gang har sett, og Pi , som var debutfilmen til Aronofsky, er virkelig forstyrrende på et helt annet nivå (veldig realistisk gjengivelse av et migreneanfall, blant annet). Black Swan ligner mye mer på dem enn på f.eks. The Fountain eller The Wrestler (og ingen av dem er spesielt lystige heller).