[Inagh]

Når det er en, veldig liten, garderobe på 60 barn, sier det seg selv at vi barnehageansatte ikke klarer huske hvilken genser, lue og vott, som tilhører hvilket barn.

Merke, merke og merke!

Merke med barnets fornavn og gjerne etternavn.

Jeg kan fornavnet på 60 barn.

Jeg kan ikke etternavnet på 60 barn.

Jeg kan ikke fettere, kusiner og venners venner av 60 barn, men etterhvert begynner jeg å få
stålkontroll på at dersom det står Ola i en genser, så er det Kari sin, siden Ola er storebror.

Jeg kjenner noe tøy igjen på lukta av barnet, men jeg husker ikke individuell lukt på alle 60
ungene.

Mitt råd som barnehageansatt er altså - merke og atter merke, med navnet på det barnet som
faktisk eier tøyet. Det er eneste sjans i havet for at det skal være orden.

Innimellom blir dessverre tøy rotet bort. Ofte undrer jeg meg på hvorfor foreldre kjøper votter til 400 kroner til toåringen. Ikke klarer ungen gripe om bøtte og spade, hun klarer faktisk ikke bruke hendene, og i tillegg går mor i fistel om en vott har havnet i tørkeskapet, eller ikke havnet i tørkeskapet, eller blitt vrengt eller ikke vrengt, og gud forby havnet på nabohylla, for der kan man jo ikke leite...

Gode, varme ullvotter, som ikke koster en formue, samt et regntrekk, og ungen er varm og klarer bruke hendene.

Det samme går for utetøy generelt. Stort nok til at det er behagelig, varmt og tørt, og ikke så forbanna dyrt at du får hjerteinfarkt om ungen finner på å slite hull i buksebaken.

Tyver kan vi ikke gardere oss mot, dessverre, og låsbare skap... Vel, da har du aldri vært med på å skulle få 60 unger ut på en gang, for ikke å snakke om inn. Skulle vi styrt med 60 nøkler, som
potensielt kunne somles bort, og du aner ikke hvor fantastisk langfingret visse 5-6 åringer, eller en toåring med krakk kan være... Jadda.

De fleste av oss barnehagefolk kjemper en desperat kamp for å holde orden i garderoben, både for ikke T tøy skal somles bort, men også fordi en ryddig garderobe gir et hyggeligere og reinere inntrykk. Men for å klare dette, er vi altså avhengige av hjelp, fra foreldre. Merke, merke og atter merke!

Ellers skal jeg være den aller første til å sukke høyt og tydelig over mange av dagens barnehagegarderober, med altfor liten plass, både til unger og klær.

Mye av dette er resultat av dagens barnehagepolitikk. Kravet om full barnehagedekning, til en minimum av pris, har gitt fritt spillerom for aktører som syns det er en lur ting å stappe mest mulig unger inn på minst mulig plass, på ferrest mulig voksne. Og da sparer de på plass der de kan spare, og det innebærer blant annet felles garderobe.