[Darth]

Jeg kjenner at jeg er i den medgjørlige hjørnet i dag, og skjønner ikke helt hvorfor man absolutt må klage til sjefen hver eneste gang man opplever noe som er litt klanderverdig. Ok, så møtte man en sur servitør en gang, eller så hjalp ikke ekspedidøren til med å finne boka, eller bussjåføren har helt glemt alt han lærte på smilekurset. Litt småting tenker jeg at vi kan irritere oss over uten at vi klager personalet inn til sjefen.

Jeg er ikke en solstråle hver gang jeg entrer klasserommet jeg heller. Noen ganger er jeg en under middels lærer, men jeg håper jeg er en god en de aller fleste dagene. Noen ganger tabber jeg meg ut uten å vite det, andre ganger er jeg for streng, og atter andre ganger så tabber jeg meg ut ved å kreve for lite. Uansett hvilken jobb man har så gjør man feil, alle gjør det. Det gjør butikkansatte, det gjør sjefen deres, og det gjør kundene. Jeg har knust i en butikk en gang - ikke med vilje så klart, men jeg kom borti en lampe som falt ned. Jeg syns det var fryktelig pinlig og tilbød meg å betale - men hun som jobbet i butikken var like blid og sa at det ikke var nødvendig.

En gang i urtiden jobbet jeg som renholder i en butikk en kveld i uka. Og det var et snodig skue å se hvor mange mennesker som faktisk kaster seg inn døra rett før stengetid og bruker gooood tid til å fylle opp tralla si og vandrer ut av butikken både 10 og 15 minutter etter ordinær stengetid. De så aldri noe problem ved det. Men jeg syns det var et problem. For jeg hadde betalt for 1,5 time for å gjøre jobben - og det kvarteret jeg bare sto og ventet på at kundene skulle komme seg ut måtte jeg ta av min egen fritid. Hvis jeg skulle gjøre jobben skikkelig så tok det 1,5 time, det var ikke mulig å knipe inn særlig med tid for å "ta igjen" tiden som kunden hadde stjålet.

Alle er seg selv nærmest kanskje?