[lilium3]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Altså, det vil jo alltid være noen som syns klær og merker og fashion og hvahardu er superspennende og gøy og verdt hver krone, og det må de jo bare gjøre. Grensen for min del går når folk ikke er supernøye med hvilke holdninger de lar ungene ha til andre som ikke har samme interesser, prioriteringer eller økonomi. (Det samme gjelder for øvrig foreldre som forer ungene med favorittfotball-lag. Det er ok å gi ungen et Liverpool-skjerf og ta dem med på kamp, men de får lære dem å ikke hoie "ÆÆÆÆ, heier du på Man.U.? Det er jo et skikkelig BÆSJELAG!" til de andre ungene for det. Det handler jo om folkeskikk mer enn om klær, syns jeg.)

Veldig enig med Polyanna her - det går på holdninger hos foreldrene, som dessverre barna arver. Som ex. en av gutta på svømmekurset som åpenlyst ler av de andre når de gjør noe "feil"... "jammen pappan min ler også"... - hvor strenge læreren sier med HØY stemme (så drittpappan også MÅ høre) at "her på kursene ler vi IKKE av hverandre, det er ikke hyggelig gjort"

Vi bor i et ganske blandet område, men merker det er noen her som har litt bedre råd enn andre ja. Heldigvis har ikke mine unger blitt smittet av den bølgen. Sliter litt med et nært vennepar som etter vår mening gir barna altfor mye til enhver anledning. Aldri en lørdag uten å handle noe til barna ex. barna trenger aldri ønske seg noe for de får jo alt de peker på. Tenker det blir synd på de barna når de skal begynne å klare seg selv... Og jeg har måttet gå noen runder med våre barn på hvorfor de ikke kan få alt det de andre barna får...