[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Man skal ikke rakke ned på folks klær og valg uansett, men jeg mener at det er viktig for oss som har råd å ha i bakhodet at våre valg og holdninger sender signaler og at vi tross alt har et valg. De som har dårlig råd har ikke valg.

Om man sitter sammen med foreldre i klassen og snakker høyt og skingrende om at det BARE er et merker som har god nok kvalitet og om at det bare er skoene til 1400 kr som holder varmt om vinteren så sender man et signal om at det andre har ikke er godt nok. Det er lett å gjøre slikt ubevisst. Det er kanskje ikke vondt ment, men det kan være ganske tøft å sitte der og få inntrykk av at man ikke kan gi "det beste" til barna sine. Om det er skoleball og de med god råd velger å kjøpe spinndyre ballkjoler og betale stylingtimer hos dyr frisør har det også konsekvenser for valgene til de med dårlig råd. Om de med dårlig råd tar valg så kan faktisk de med god råd selv velge. Det går ikke den andre veien. Maktforholdet er ulikt.

Enn så lenge har jeg ikke opplevd klespress for mine barn og Cubus brukes stadig vekk. Det er faktisk bare her på FP at jeg har hørt at Cubus er "dårlig" og har dårlig design osv osv. Jeg er veldig fornøyd og det er ungene så langt også.

Jeg hører fra byen der jeg er oppvokst at det i enkelte miljø er et voldsomt press på unger, også små barn. Det var stort press da jeg vokste opp også og det har visst fortsatt.
Jeg har inntrykk av at det er en del kultur for å bruke barna som utstillingsvindu og i min hjemby tror jeg (ut i fra ting jeg har hørt) at hæppimuffinkulturen er mer utbredt enn her vi bor nå.

Det var dette jeg mente. Vi har nok penger, men vi velger å ikke bdira til at kravene til hva man MÅ ha blir så store. Her i distriktet var det en stund tradisjon for å komme i limousin til skoleballet. Heldigvis gikk FAU sammen og ga noen retningslinjer i forhold til dette. Det tok litt av kan man si.

Jeg mener ikke at man skal snakke stygt om dem som bruker penger på ting vi ikke ville brukt penger på. På ingen måte. Vi snakker ikke stygt om noen som helst rundt middagsbordet vi. Men å si "hvis du bruker 2000 kr på den buksa, er det jo ikke sikkert du har råd til å gå på kino / reise i slalåmbakken / kjøpe busskort er jo bare snakk om å prioritere økonomisk. Det mener jeg er grunnleggende og noe det burde snakkes om rundt middagsbordet.