[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Selvsagt skal vi jobbe mot mobbing. Men jeg synes ikke veien å gå er å gjøre alle like. Det blir som å farge blonde og brunhårede barn rødhårede, for å unngå at rødhårede mobbes. Det mobbes i land der man bruker skoleuniform, også. Å jobbe for aksept for forskjeller handler ikke bare om aksept for at noen har mindre, men også aksept for at noen har mer. Vi snakker tross alt ikke om sultende barn/vs barn med mat i overflod her. Det finnes forskjeller vi ikke skal godta, men også noen som er en del av livet.

Jeg synes det sparkes like mye oppover, som det sparkes nedover, som i mange av disse diskusjonene. Jeg kan ikke forstå at det ene skal være så mye bedre enn det andre.

Hvor i alle dager tar du fra at man mener alle skal bli like? Man sier at unger som er opptatt av foreldrenes lønn, riktige merker på sko og klær, hvilke fine ferier man er på og bruker det bevisst mot andre som ikke få dette er foreldrenes ansvar og at gjerne holdninger og uttrykk som kommer ut kommer fra et sted...Mener du at de som mobbes, fryses ut eller latterliggjøres (og JA, det skjer selv om noen her ALDRI har opplevd det i sitt nabolag) egentlig er misunnelige og må godta at andre har mer/prioriteres annerledes? Er det virkelig det som er poenget her?