[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jobbe mot mobbing, utestengelse og generell atal oppførsel: absolutt.

Å la være å kjøpe Burberry til barnet sitt, selv om man synes det er kjempefint, for å ikke bidra til kjøpepress? Absolutt ikke.

Men man har et ansvar for å lære ungene gode holdninger likevel, og det handler kanskje litt om å snakke litt overtydelig om temaet. Jeg snakket i dag med eldsten om det med å snakke om penger, hvor mye man tjener, hvem som har finest hus osv., det er rett og slett uhøflig, skrytete og noe folk ikke liker så godt å høre. Unger er jo veldig konkurranseorientert, og om de ikke blir forklart veldig spesifikt at det ikke er greit, så tror jeg faktisk ikke det kommer av seg selv. (diskusjonen kom opp fordi han har en kompis som akkurat er i ferd med å oppdage økonomiske forskjeller og hva det betyr, og at han kommer fra en familie med veldig, veldig mye mer penger enn de andre, og som syns dette er veldig fascinerende og spennende. Og siden han kommer fra en dannet familie som garantert ikke snakker om penger ved middagsbordet, så maser han om det uopphørlig blant andre. Og det gir seg noen odde utslag som vi snakket litt om.)

Det er nesten litt merkelig, men jeg kan ikke huske at jeg har lest et innlegg av Polyanna før uten å ha nikket enig. Denne gangen har jeg erfaringer som gjør meg mer betenkt. Jeg skal ikke bestride at de som vil kjøpe Burberry får gjøre det, men de relativt få gangene det har vært tendenser til merkepress her er nettopp når noen foreldre har vært ute og handlet dyrt. Dog har det kanskje sammenheng med mer enn prisen på klærne, men jeg har sett ved 3 -4 anledninger at barna har gått og fundert litt over merker og forskjeller fordi en i klassen har fått en dyr dress og så blir det ekstra snakk om at den er spesielt fin og dyr. Dermed begynner de andre å bli opptatt av hvem som har dyre ting, og så er det i gang. Jeg har ikke råd til de dyreste klærne lenger, men har vært forsiktig med både å kjøpe det mest gjennkjennlig dyre og å fortelle de små at "dette er veldig dyre klær". Jeg skjønner at ikke alle ser poenget i det, men kommer nok til å fortsette med det.

For ordens skyld, så kan jeg tenke meg at de episodene vi har hatt kan ha startet med at foreldrene har formant i beste mening om at "Nå må du være litt ekstra forsiktig med denne dressen/lua/jakka fordi den var veldig dyr og fin", og så har det på barns vis glidd inn i denne konkurransen om hvem som har sterkest pappa, tøffest bil, dyrest dress osv. Jeg fraviker kanskje egne "prinsipper" også, for når jaget har startet pleier jeg si at "Du har også en del veldig fine og dyre klær, som x/y/z, men jeg synes det er viktig at du passer litt på tingene dine uansett om de er billige eller dyre." Pluss en preken om bærekraft og sånn. Men dermed sniker jeg jo inn en "du har også dyre klær"-bekreftelse, så litt teit blir det jo.