Det er holdningen som formidles om at vi er bedre enn andre som er problemet. Ikke at ungen har rosa bukse, dyr bukse, riktig hus, riktig telefon eller hva det nå er. For å ta et eksempel så har min fjortenåring for noen uker siden skjønt for første gang at bestevennen er fra en familie med veldig, veldig lite penger. Utstyrsnivået er mildt sagt fra to ulike verdener på de to, de er sammen hver dag og det finnes ikke antydning til holdninger i vår familie rundt mange penger eller ikke. (Jeg høres styrtrik ut i denne tråden, jeg er absolutt ikke det altså.) Men altså, han har nylig forstått at kompisen bor på en hytte fordi de ikke har råd til stort hus. Hittil har han vært misunnelig på det koselige loftsrommet og at de bor midt i skogen. Det er mulig kompisen har misunt min sønn iphonen, men det har ihvertfall aldri vært vist eller vært snakk om at den ene er bedre enn den andre ut fra velstand.

Der velstanden til foreldrene trekkes frem tror jeg man har etproblem med hele miljøet. Kanskje er Birger litt vel dominerende fordi han er god i fotball? Kanskje er Trygve litt vel tøff i trynet over at alle jentene liker ham? Kanskje både Birger og Trygve ga Amund en tøff dag med å sette ham på plass fordi han aldri skårer mål og aldri har hatt dame? Da svarer Amund gjerne med det han har. Kanskje har han at han har suprerlevel på wow. Kanskje har han at faren har mange penger. Men det svaret om velstand er ikke verre enn det om fotball synes jeg.

Jeg syns generelt det er rart at unger skal få fremheve alt de er bra på unntatt om de har gode karakterer eller om de eier noe fint.