[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Her er jeg ikke helt enig. Det er vet om overraskende mange som helt eller delvis står frivillig utenfor arbeidsmarkedet. Det er snakk om knallharde prioriteringer, men så lenge man har en mann i jobb, så ser det ut til å fungere for, det jeg oppfatter som overraskende mange.

Men det som irriterer meg er de som sier "nei, du skjønner, jeg velger å prioritere familien min, jeg" og i tankene mine kunne de like gjerne tilført "i motsetning til deg". Og da svartner det litt for min del.

Sier folk faktisk dette slik det står, eller er det slik vi tolker det? Jeg hører noen si at "vi ikke fikk kabalen til å gå opp", "det ble for stressende" osv. Og det kan jeg veldig godt forstå. Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har det veldig fordelaktig logistikkmessig og en mann som funker på hjemmebane, så vi kan jobbe 100 % begge to. Ikke alle har det så enkelt med kort reisevei osv., som oss. Men igjen, det er forskjell på hjemmeværende og deltidsarbeidende altså. Jeg kjenner ingen som er helt hjemmeværende, annet enn uføre.