[Divine]

Jeg er litt omvendt (omvendt?! ha ha ha ha .... ), for jeg var mye i Betel da jeg var barn pluss at jeg sang i tensing og var med i en del kristelige organisasjoner tidlig i tenårene. Jeg likte søndagsskolen, men så snart det ble bønn, vitnesbyrd, lovsang, osv., så ble jeg forferdelig ille til mote. Og det allerede som barn. Det passet meg ikke, og jeg begynte etterhvert å gå ut når det ble for ubehagelig. Jeg husker jeg faktisk fikk ros en gang for å ha vært den eneste på tensingen som IKKE gikk til nattverd. Da var jeg tretten år, og ikke akkurat kjent for å tenke sjæl, så jeg må virkelig ha hatt stor motvilje for ikke å gjøre som de andre. Jeg tror ikke jeg hadde passet inn i noe religiøst fellesskap, da jeg ser på tro som noe privat (gå inn i ditt lønnkammer, osv.)