[Inagh]

Nå skal jeg tilstå at jeg ikke kjenner til "The Secret", og dermed er farget av hva jeg har lest i denne tråden og på FP generelt.

Jeg får svare ut fra meg sjøl. Jeg er tilhenger av positiv tenking - noe ala hva gaiamor sier. Jeg kommer ikke langt ved å sukke og tenke: "dette klarer jeg ikke." Jeg har fått utdelt et ganske interessant lodd her i livet, og har valgt sjøl å kjempe for å holde meg ute av grøfta og forsøke hver dag å finne noe positivt i livet - noe som gjør det verdt å fortsette å stå opp av senga hver morgen og kjempe for den rare ungen min.

Når det er sagt. Det ligger ikke noe som helst åndelig bak dette. Jeg kan være positiv som ville f - og ungen min kan i morgen ligge på sjukehsuet og legen kan si "nå kan vi ikke gjøre noe mer enn å håpe." Jeg har vært der før - jeg kommer dit igjen. Og forhåpentligvis klarer jeg neste gang også å bevare håpet, samtidig som jeg er realistisk nok til å begynne å planlegge begravelsen. Jeg har likevel ikke noen tro på at håpet og positive tanker ene og alene er nok til å berge ungen min, og jeg kommer derfor heller ikke til - forhåpentligvis - å sitte med dårlig samvittighet den dagen det ikke går lenger, fordi jeg ikke klarte tenke positivt nok.

Og der tror jeg mye av utfordringen ved The Secret, om jeg har forstått det rett, kan ligge. Det at man blir påvirket til å tro at man kan tenke seg frisk, kan tenke seg rik og lykkelig og happysanppymuffin. For om man så ikke blir frisk, om man er like fordømt lei seg og sliten og lottogevinten ikke tikka inn på konto i dag heller - og om man tryner, så må det jo være ens egen feil fordi man ikke klarte være positiv nok?

Og er det slik det bunner ut, denne hemmeligheten, så tror jeg det kan være med på å bryte ned endel mennesker, framfor å bygge dem opp, og dermed kan jeg ikke si jeg liker det.

Men altså - jeg aner ikke noe om det, utover hva jeg har lest her på FP, og det er vel neppe den mest balanserte informasjonskilden.