[Pebbles]

Jeg har tenkt endel på dette med gaver de siste dagene. Her inne har ordet "gaveberg" dukket opp i en del sammenhenger og jeg selv fikk gavegleden ødelagt på julaften av misbilligende huffing fra svigerforeldrene mine over det såkalte gaveberget ("Så MANGE gaver!"/"Hvem ER alle disse gavene fra?"/Hvem ER alle disse gavne til?" på repeat).

Det kommer godt med å være godt oppdratt, så av ren høflighet lot jeg være å påpeke at om det ikke hadde vært for svigers egne, store barneproduksjon på 60/70-tallet, hadde det mye omtalte gaveberget vært betraktelig mindre, både av mangel på gaver fra søskenbarn og gaver til dem selv fra barn, barnebarn og oldebarn.

Men hvor mye gaver skal det til før dere omtaler det som et "berg"? Og synes dere slike berg er en uting, eller er det koselig å benytte julen til å vise hverandre at man setter pris på hverandre ved å finne&pakke inn gaver man tenker andre blir glad for?

Jeg legger også merke til en salig blanding av ulike meninger hva angår barn til voksne - noen uttrykker skuffelse over få gaver på julaften mens andre synes det er deilig å slippe denne "unødvendige gavebyttingen" i jula.

Mine barn har som sagt mange tanter og onkler som gir gaver. I tillegg fikk de i år 3 gaver fra mormor/morfar, 2 gaver fra bestemor/bestefar, 2 gaver fra oss, 1 gave hver fra hverandre og noen smågaver fra venner/annen slekt.
Det blir mange gaver, men jeg synes det er hyggelig med det lille berget av gaver rundt treet. Vi pakker opp etter tur og barna viser glede og takknemlighet for alle gavene. Vi kjøper ikke gaver i hytt og pine ellers, og barna får stadig beskjed om at "det kan du ønske deg til bursdagen/jul" når de ønsker seg noe. Det er en anledning til at ønsker kan gå i oppfyllelse og jeg ser at det bringer stor glede for både voksne og barn å åpne gaver som er midt i blinken og som vil gi glede ved bruk.

Selv har jeg et lite følelsesladet forhold til gaver og jeg var lita jente siste jeg ble skuffet over en gave/mangel på gave, men når jeg tenker over saken så synes jeg at alle gavene til jul er en utelukkende positiv greie. Det er hyggelig å gi og det er hyggelig å få. Og jeg synes heller ikke at man trenger å være så snusfornuftige når det gjelder gaver mellom voksne - istedet for å kutte ut gaver er det vel også en mulighet å legge seg på et lavt prisnivå? Jeg er også litt ergelig på meg selv for at jeg ikke på en vennlig måte sa noe om dette på julaften så jeg kunne tillate meg å senke skuldrene og kose meg over barnas glede og min egen glede over fine gaver.

Tråden for gavesynsing er herved åpnet - fyr løs!