Jeg er også mørkeredd. Aller verst er det å være alene hjemme (i den grad man er alene med tre sovende små i hus) når det blåser skikkelig ute - knirkingen, knakingen og ulingen gjør at jeg blir liggende våken til langt på natt mens ørene er hyperaktive og føles store som paraboltallerkner. Å gå ute i mørket er enda verre - da føler jeg noe puster meg i nakken og jeg får en intens trang til å løpe skrikende vekk så fort jeg kan. Mitt triks er å la en radio surre og gå på lav styrke - alle lyder jeg i så fall måtte høre kan jeg dermed tilskrive denne.
