[Esme]

Det som jeg ser som en trend er at folk føler at de nærmest har blitt snytt for noe om de utfører en tjeneste som ellers staten eller kommunen hadde måttet gjort. Og at det er om å gjøre å få tjenester så mye man kan, selv om man kan klare seg uten. Type pårørende som ikke gidder å hente pasient på sykehuset, fordi hun har "rett på drosje" eller voksne barn som ikke gidder å sette opp et rekkverk for moren sin og kommer på sykehuset jevnlig for å klage på at kommunen ikke har ordnet det ennå.

For det er jo det, at man skal få etter behov, som mange har glemt. Vi har ikke råd til at alle kryster ut hver dråpe som man kan få ut når man egentlig kan klare seg uten. Og på grunn av det blir det innstramminger, og de går ut over de som trenger det mest.