[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Prøv og se forbi dette nøtteallergi-innfallet litt nå da, og se for deg at hanikke er allergisk mot noe næringsmiddel. Synes du det er rett da, at han får dobbelt opp med penger? Mottar penger fra det offentlige, samtidig som han utfører jobben sin i sykemeldingsperioden og profiterer på det? Det er jo det han snekkeren gjør og, han profiterer jo ved at det nye huset hans blir ferdig fortere og han sparer penger ved å få tid til å gjøre jobben selv.
Det er mange forskjellige årsaker man kan bli sykemeldt for, såklart! Hadde han brukt tre timer på treningssenteret hver dag eller sittet på kafe, whatever; hadde ikke brydd meg mindre...

Men hva om det å bygge på huset sitt er med på å gjøre ham frisk?
Det finnes flere grunner til sykemelding enn vond rygg og mobbing på arbeidsplassen. Angst, blandt annet, både sosial og annen form for angst kan være grunner til at man i perioder ikke er i stand til å fungere i jobb, men det påvirker ikke nødvendigvis evnen til å stå alene og hamre på eget hus.
Hva om han er deprimert, og det å få fullført huset er en bekymring mindre, som igjen gjør at han har mer overskudd til å jobbe med å bli fortere frisk?
Eller at han har fysiske problemer som gjør at han er i stand til å jobbe på sitt eget hus, for da kan han gi seg for dagen når det passer, og ta det i så rolig tempo som han må, men som gjør at han har problemer med å jobbe i en arbeidssituasjon som stiller med forventninger til fremgang, oppmøte og effektivitet?
Det vet man aldri, for det synes ikke.

Det er denne typen mistenkeliggjøring som gjorde at de første månedene jeg var sykemeldt var jeg nesten ikke utenfor døra. Jeg turte nesten ikke å gå på butikken, for jeg var "redd for" hva folk, bl.a. arbeidsgiver, ville tenke hvis de så meg. Etterhvert begynte jeg sånn smått å gå ut litt mer, ta en tur på kafé f.eks, men fortsatt kikket jeg meg over skulderen og lurte på hva folk tenkte. Det er en ganske stor ekstra påkjenning når man fra før er syk.
Og dette var selv om legen hadde sagt til meg at jeg hadde rett til å gjøre "hva jeg ville", uten at noen skulle legge seg oppi det. For, ja, det er legen og NAV som vurderer hva man er i stand til og hva man kan og ikke kan gjøre.

Det er sikkert noen som har Tenkt Sitt om meg, for jeg har både flyttet, pusset opp, vært på kafé, shoppet klær og en rekke andre ting i løpet av de 1,5 årene jeg har vært sykemeldt.
Men det de ikke ser, er kampen jeg ofte har bare for å fungere. At jeg noen dager ligger i senga i timesvis, våken, ute av stand til å finne en grunn til å stå opp. De ser ikke hvor mange dager det kan ta meg å bestemme meg for å gjøre noe, eller hvor sliten jeg kan bli når jeg må ta en avgjørelse. De ser ikke hvor fullstendig ute av stand til å konsentrere meg jeg kan være noen dager, eller hvor dårlig jeg sover om nettene.
De ser meg når jeg er på butikken, uten å vite hvor redd jeg kan være. De ser meg når jeg er på kafé, uten å vite at det har tatt en uke med planlegging og oppmanning (er det et ord?) for å komme dit. De ser meg når jeg maler leiligheten, uten å vite at det å vifte med en malekost noen dager er grensen for hvor langt konsentrasjonen strekker. Men de tenker nok sitt. Spesielt i begynnelsen merket jeg at folk la mellom linjene at "hvor mye er egentlig syk, og hvor mye er vil-ikke?" Jeg ville mye heller at de skulle ringt til NAV, som igjen kunne ringt legen og fått bekreftet at, ja, Nyx er i stand til å gjøre litt, innimellom, men det kan gå ukesvis i mellom, så hun er ikke i stand til å fungere i en arbeidssituasjon for tiden.

Så mitt råd er: Slutt å prøve å vurdere arbeidsevnen til lærere, snekkere kontordamer og fiktive bakere når man ikke har forutsetninger for å vite hva som egentlig er sykemeldingsgrunn, og ta heller en telefon til NAV hvis man er redd for at det er svindel på gang.