[Arran]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes noe av kritikken som kommer mot sosiale fora er litt surmaget. At litt hyggelig sludring på FB blir tolket som skryt og å vise en falsk fasade, synes jeg er teit, rett og slett. Jeg tror da ikke at de FB-vennene mine som gleder seg over fine ting, har bakt brød eller viser stemningsfylte bilder fra skitur i lysløypene en helgekveld, bare opplever silkeføre, duft av hjemmebakt brød eller harmoni.

Jeg må si meg enig med pøbel i denne. Ja, å legge ut ting på fb kan handle om ønske om tilbakemeldinger og bekreftelse, men å anta at det er alt, blir for snevert. Jeg har mye familie og venner langt unna og som vi ser alt for sjelden, og da er det å dele bilder være en fin måte å dele litt av hverdagen på.
Jeg er bevisst på personverninnstillingene og står godt inne for det jeg deler på fb.

Som følge av familie langt unna, har jeg også blogget om datteren min fra hun var tre måneder gammel. Rett og slett for å la dem ta de i hennes hverdag. Denne bloggen er imidlertid lukket og jeg har god kontroll på hvem som besøker den. Likevel har jeg en null nakenhet-policy også her, og om bildene skulle plukkes opp av en søkerobot som samler info og lager dette, så er det egentlig ingen krise. I min egen åpne blogg hender det at jeg bruke bilder av henne, men det er sjelden. Det hender også at jeg bruker bilder av meg selv.

Det jeg reagerer på, er de som er så strenge på sin egen anonymitet, men som gjerne viser bilder av ungene. Hva er greia med det?