[Malama]

Som barnløse sov vi lenge i helgene. Vg-selgeren ga oss opp, vi hadde aldri stått opp når han ringte på, og han hadde gått innen vi hadde fått på klær og kommet oss opp for å åpne døra. Han kom etter ti en gang... Vekkerklokke i helga hadde vi ikke om vi ikke skulle noe spesielt som krevde det.

Så fikk vi sånn der levende vekkerklokke, så om vg-selgeren ikke får svar på døra nå heller, er det fordi vi ikke er hjemme. Før i tiden var det sånn "skal vi handle i Åsane må vi komme oss dit før tolv, ellers er parkeringa håpløs". Nå er det mer sånn "butikkene åpner ikke før ti".

Skulle ungene mot finne på å være et annet sted, det har ikke skjedd enda, men til sommeren kommer mulighetene, så vil jeg ikke ha på vekkerklokke nei, får jeg en sjangs til å sove, så utnytter jeg den.

I dag sov vi direkte lenge for oss å være, Mikro våknet ikke før litt etter sju, og den var nesten åtte før Knerten kom inn til oss og lurte på om det var morgen. Det var deilig. Vi har egentlig ikke vekkerklokke i hverdagen heller, ungene vekker oss tidlig nok.

Felles frokost er en selvfølge, selv om det hendte at Knerten ble fulgt opp, og plassert forran tv'n med noe spiselig mens vi sov litt til, i tiden før Mikro ble født. Han var dog bare gammel nok til dette i en meget kort tid før hun kom, så nå hører vi oss til hun blir gammel nok...

Og så skal jeg fore dem med historier om hvordan jeg og onkelen pleide ordne det, i håp om at de gjør det samme, kanskje en gang i alle fall? Vi pleide stå opp tidlig søndag morgen, a-mennesker som vi var, så bakte vi horn eller rundstykker eller noe annet (min bror slo til med vannbakkels en gang, han ante ikke at det visstnok er vanskelig, og laget dem perfekte) og så dekket vi bordet, og banket på til våre foreldre klokka ti og sa fra om at nå satte vi på eggene.

Det hadde vært deilig det.

Men altså, vi bruker knapt nok vekkerklokke i hverdagen, og slett ikke i helga.