[Stellebord]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg elsker å sove. Virkelig elsker det. Å våkne, vurdere å stå opp, for så å gi blaffen og sove videre under en varm og god dyne, det er ren, skjær lykke.

Om jeg styrte meg selv helt så hadde jeg glatt sovet til 10-11 hver helg. Da hadde jeg ikke trengt vekkerklokke - jeg våkner innimellom sånn fra 8-9.

Nå skjer det jo ting i helgene, og jeg har en mann som HATER at tiden blir "sløst bort" på soving. Så jeg kommer meg opp før. En gang mellom 8 og 9, som oftest. Da trengs det ingen vekkerklokke. Det sørger mannen min for.

Dette er oss, bare at jeg er mannen din. Litt. :skrape:


Jeg prøver å forstå, og han får oftere sove lenge enn meg, siden det er svært mye annet jeg setter større pris på enn å sove lenge.