[Lykken]

Jeg er et ekte B-menneske, men har fått sansen for å "få noe ut av dagen" på mine eldre dager og fester jo heller ikke så mye som pre-barn.
Vi har ikke på vekkerklokke hvis det ikke er noe som skal skje og sover som regel til 9-10 tiden. Ungene står opp fra ca 8 og utover, de er ingen utpregede morgenmennesker heller og kan sove lenge om morgenen. Siden de nå er så store kan de stå opp uten oss og vi kan slumre til vi ikke gidder mer. Mannen min er flinkere enn meg til å komme seg ut av dyna, jeg elsker å ligge leeenge og vite at jeg ikke MÅ opp. Vi har sene og lange frokoster. Jeg sliter skikkelig med å stå opp i hverdagene og har kronisk dårlig tid og er for sent ute på morgenen.