[Lykken]

Ja, jeg har heller ingen stor glede av å måtte kle av meg i bikini pga slapp mage etter to ks, utrent kropp og noen få kilo for mye. I tillegg har jeg sånne tynne sprengte blodårer på leggene som er så ulekkert at jeg kvier meg for å vise dem fram, ihvertfall før de blir skikkelig brune, da synes de mindre. Nå har jeg sikkert andre komplekser enn deg, jeg er liten og ganske nett med str 36 i sko, men man har alle sider ved seg selv som man ikke liker.
Skal man la utseendefokusering styre så mye av gleden over livet og det som faktisk er veldig bra? Man har flott mann, supre unger, fint hus, god jobb, fine venner og penger til å dra på dyr ferie. Skal man kanskje heller jobbe veldig med psyken og det å "drite i" at man ikke ser perfekt ut som en tjueåring og ikke er en sylfide på 45 kg?
Jeg sier ikke at jeg alltid klarer det, men merker at jeg har blitt såpass voksen at jeg prøver å ikke la det styre humøret. Det er slitsomt for de rundt deg og det er så mye annet enn hvor fantastisk man ser ut som er viktig i livet. Jeg har to damer på jobben, på 40 og 50, og de er så opptatt av utseende og lar det styre hele livet at jeg blir litt sliten av å høre på.