Sv: Jentefesten
Jeg synes dette er vanskelig, fordi det nettopp føles personlig.
Det er spesielt vanskelig her på FP, for det synes ofte som om det er en klar holdning om at en del tradisjonelle 'damesysler' er vesentlig for statusen. Eks. det å lage mat fra bunnen, som jeg kun gjør når det er noe spesielt. For noen er dette så selvsagt at man både skal kunne det, ønske å kunne det, og ville bruke tid på, at de blir sjokkerte over at noen tar til takke med halvfabrikat og det som 'verre' er og faktisk i tillegg synes det er godt nok. Som kvinne er jeg da ikke bra nok. Men jeg gjør mye av det samme som mannen min gjør jeg. Ingen har de samme forventninger til ham.
Vi jobber begge to, vi er utrolig slitne begge to, vi følger opp barna begge to, og vi sloss mot tidsklemma. Ja vi skulle hatt mer tid. Jeg føler ikke at jeg lever optimalt. Joda, jeg kan klare meg selv og er ikke avhengig av noen, men lever jeg egentlig det livet jeg skulle ønske jeg hadde? Skal livet bare være 'for sikkerhetsskyld'? |