[Harriet Vane]

Joda, klage litt kan nå alle gjøre på en dårlig dag en liten stund. Og man kan la være å lese, men dette er ikke bare individuelle uttrykk, tror jeg. Dette er en damekultur, en shoppingkultur (alt kan tross alt løses med litt kjolegoogling, selvbruning eller noe annet gøy, fremfor å ta tak i sakens kjerne som er kravene til kvinnekroppen og folks selvbilde) og en nærsynt rotnorsk klagekultur. Hvite legger?! I Verdens Rikeste Land?

Men å la bikinier, hvite legger eller andre bagateller bli så styrende at man sitter og gruer seg til å gjennomleve halve året, da er det noe ramlende galt. Jeg tolker mye av det som skrives som et uttrykk for dårlig forhold til kroppen sin, vonde minner, sårbarhet, trollsplinter i øyet som bare ser det som er feil og ikke det som er fint, traumer som later til å være så altoverskyggende og lammende at jeg synes synd på vedkommende og så er resten selvopptatthet og rosfiske.

Kan man bli sugd inn i navlen sin om man stirrer for lenge på den? Ja, antagelig.