[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er dere hundre prosent ærlige nå? Ikke et aldri så lite sukk eller en "skulle ønske det var meg"-tanke når dere ser en slank, langbeint og velkledd dame gå forbi på fortauet samme dag som du har prøvd tre bukser uten å få øverste knappen igjen og må ty til den utslitte tightsen i dag igjen. Beundrelsesverdig.
Jeg går ikke rundt og misunner andre utseendet deres sånn til daglig, men å påstå at andres flotte utseende alltid gjør meg glad, ville være en stor overdrivelse.
For øvrig legger jeg bare merke til det hos folk som jeg er opptatt av selv. Jeg legger merke til om noen har flott eller utflytende mage, siden det er mitt "svake punkt." Hvite legger, tynt/tykt hår eller stor rumpe legger jeg aldri merke til siden det er attributter jeg er mer likegyldig til.

Andres utseende påvirker ikke humøret mitt nei. Jeg kan være fornøyd og ikke fornøyd med utseendet mitt, men det er uavhengig av hva jeg ser av andre. Jeg blir deppa av pene mennesker like lite som jeg blir smug av ustelte.