[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg ser det virker veldig pessimistisk, men det var egentlig det jeg tenkte, ja. At forsøk på å ta det opp med vedkommende fort kan oppleves vanskelig for den andre og at det fort ender med å bli en krevende sak som leder til minimalt med endring. Men for all del - jeg sitter ikke på noen fasit.

Og jeg forstår godt at dette er kjipt, altså. Venner kan man "enkelt" velge bort, men det er ikke så lett når det gjelder familie.

Jeg håper liksom på et abrakadabra- ord som gjør at dialogen letter. For jeg vil liksom ikke gi opp. Men det blir sikkert til at jeg gjør det, for jeg har jo prøvd alt annet i mange mange år. Veldig synd, for det har medført at jeg trekker meg mest mulig unna henne og unngår helt å prate når vi er sammen. Jeg sitter kun og sier ja og ha til alt hun babler i vei om.