[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg er slik som sier at jeg kanskje kan finne på noe. Det er flere grunner til det, blant annet så er småbarnslivet så uforutsigbart at jeg aldri føler jeg kan spikre noe. Derfor liker jeg å ta det som det kommer. Dessuten så er det vel også slik at det sjelden er særlig farlig for meg om en avtale avlyses. Jeg er ikke alene om omsorgen, og har derfor lett for å kunne stikke ut en kveld når jeg vil. Blir det avlyst på en onsdag så kan jeg alltids ta det igjen torsdag, om du skjønner. Det er nok slitsomt å forholde seg til, men det er også litt slitsomt å forholde seg til andre som må planlegge og avtale alt langt frem i tid, og som blir sure av avlysninger.

Jeg blir ikke sur om noen avlyser. Ikke så lenge det er en god grunn.