[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Så religiøst menneske A kan nekte å delta på arrangement X fordi det er slik A tolker sin religion, mens dette ikke er akseptabelt om ikkereligiøs person B nekter å delta på det samme arrangementet?



Mens jeg syns det er ganske fint om religion får en minkende status. I hvert fall om man lar skrifter skrevet for tusenvis av år tilbake være retningsgivende for hva man i dag kan og ikke kan gjøre. Jeg syns man heller bør se på hva som er viktig eller riktig å gjøre, ikke henvise til hva man kan gjøre kun fordi det står i en bok.

Der er vi grunnleggjande ueinige. Sjølv om eg ikkje reknar meg som religiøs, er religion viktig for så mange at eg meiner at religion bør ha ein viss status i samfunnet. Eg meiner også at religion bør og skal respekterast. For den religiøse heng religion saman med identitet på ein grunnleggjande og djup måte. Det er noko langt meir enn å ikkje gidde eller ha meir lyst til å gjere andre ting. Men om ein ikkje aksepterer premisset om religion som identitetsdannande faktor, vil ikkje dette argumentet ha noko føre seg. Religion er - for den religiøse- noko langt meir enn noko som står i ei gammal bok.

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Tja, kanskje det er noen andre her som vet bedre enn meg, men sånn som jeg har forstått det så er ikke skildringer av bursdager i bibelen spesielt lystige. Hodet til Johannes ble blant annet servert på et sølvfat i en av dem. Bursdager handler om selvopphøyelse og hylling av enkeltpersoner framfor den riktige og sanne Gud.

Ekteskapet er en hellig institusjon som er innstiftet av Jehova og stiller i en annen klasse.

Eg har også forstått det slik at det dreier seg om feiring og opphøying av andre enn Gud.