Som barnehageansatt, er det mitt største mareritt at det skal skje en alvorlig ulykke med noen av barna under mitt ansvar. Vi passer på dem, til enhver tid, men det skjer så fort.
Jeg har hatt en gutt, normal, frisk seksåring, som løp og lekte, som seksåringer gjør. Han falt, selvsagt måtte han treffe akkurat den eneste kanten det kunne vært mulig å treffe, og undertenna sto ut gjennom leppa...
Ei frøken, før vi fikk sukk for oss, gjorde, hva hun visste, var strengt forbudt. Når en voksen bøude seg ned og hjalp et annet barn - vips var hun på toppen av sklia, med akebrettet. Utfor bar det, og bang, rett i gjerdet, som faktisk sto et godt stykke unna.
Unger er utrolig kjappe, spesielt når de vet de ikke har lov til noe, men likevel vil gjøre det, og den voksne snur seg vekk ey øyeblikk.
Så lenge barnehagepolitikken er som den er, det vil si, vi skal ha flest mulig barn, inn på færrest mulig voksne - til en minstepris som foreldrene kan leve med, er det en stygg realitet at ja, det hender at jeg ikke ser alle barna til enhver tid. Vi sprer oss så godt vi kan i terrenget, vi voksne, men det er alltid rom for at uhell kan, og vil skje, om vi ønsker at barna skal få utfolde seg utendørs.
Min frykt er at vi ender opp med et samfunn, som ei bestemor fortalte om. Hun hadde et barnebarn på et par år, han vokste opp i USA. Hans jevngamle fetter, gikk i min barnehage, vi var rett i skogkanten og mye ut på tur over stubber og røtter. Fetteren kunne ikke bevege seg utendørs. Hun hadde spurt hvorfor, og fikk til svar at de aldri var ute, i hans day care i USA - dersom barna falt og fikk blåmerker, skrubbsår, eller skader, ville det nemlig bli så dyrt for bedriften, for ikke å snakke om at de risikerte bli saksøkt av foreldrene.
Uhell som fører til skade, skal, ideelt sett, ikke skje, men jeg tror det er helt umulig å gardere seg 100 % mot det, om vi ønsker at barna skal få tumle. En unge kan fort finne på å dytte en annen ned fra klatrestativet, et barn kan miste balansen på huska, eller bli for overmodig, og falle av. Vi skal legge til rette, vi skal forebygge og være påpasselige, men vi kan ikke forutse enhver hendelse. Dessverre.
Vi forebygger, ved å ha førstehjelpskurs en gang i året, forbud mot varm drikke andre steder enn på pauserom, vi har forskriftsmessige leker, skulle vi være i nærheten av vann, må en ansatt ha livreddingskurs, og vi følger med, så godt vi kan. Snorer i hetter, hetter som sitter fast på jakker, lek med sykkelhjelm på etc, er skummelt og bør unngås. Vi kan ikke klippe av snorer, om barna har det, men vi oppfordrer til klær uten dette.