[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jada, jeg tviler ikke på det, men min innstilling er likevel at jeg synes man skal lære ungene å ha det noenlunde ryddig.

Javel. Jeg er helt enig, men jeg tror jeg har annen standard for hva "noenlunde ryddig" er enn mange andre i denne tråden. For meg kan oppvasken fint stå til neste dag, bøker ligge i bokhylla, noen DVD-er ligge framme foran TV-en, noen hårstrikk ligge på vasken, noen aviser ligge på bordet og noen sko stå litt hulter-til-bulter i gangen uten at jeg synes det er rotete nemlig. Jeg er enig i at "en viss minimumsstandard må man ha", men jeg er ikke enig i hvor den bør ligge. Det tørkes IKKE støv i våre bokhyller annenhver uke for å si det sånn, og likevel har vi det både hyggelig og trivelig.

Min mor hadde et strøkent hjem, og jeg ble ikke noe ryddig av den grunn. Kanskje mine barn blir kjemperyddige siden de vokser opp i "oslo78ryddig" hjem i motsetning til meg som vokste opp i "vi rydder alt før vi legger oss"-hjem? Mannen v.okste opp med en hysterisk hygienisk og ryddig mor, og han er i hvert fall ikke blitt noe ryddig av det - det eneste er at vi gruer oss til hun skal komme på besøk siden vi føler at alle rom inspiseres nøye (og gjerne kommenteres) når hun kommer. En slik mor vil jeg i hvert fall ikke være.

Så lenge man trives med å rydde og vaske, er det jo ikke noe problem. Det er hvis man synes det tar for mye tid, det stjeler krefter, det stjeler tid fra andre ting man gjerne vil bruke tiden på, osv at det kan være lurt å tenke på om alt det man gjør virkelig er nødvendig for å ha det greit i livet. Og her er det jo mange som sier de sliter med å få tid til å vaske. Da kan det jo være greit å vurdere om dette virkelig er nødvendig å ha dårlig samvittighet for og mistrives med, eller om man bare skal akseptere at slik er det nå, og at det går nok bra det også.

Jeg vil at mine barn skal lære at det er familien som er viktig i et hjem, ikke hvordan hjemmet ser ut. Jeg har vært alvorlig syk en stund nå og ikke fått gjort noe som helst hjemme. Da har jeg prioritert alle krefter på å være mamma for barna mine, og det synes JEG er riktig prioritering når ikke kreftene strekker til.