[Divine]

Jeg liker ikke løgner. Ikke hvite heller. OK, noen ganger må man for ikke å være en ubehøvlet dampveivals kanskje pynte litt på sannheten. Men jeg ønsker å forholde meg til en verden der folk er ærlige mot hverandre.

For eksempel: Jeg spør en bekjent om hun vil være med på kino/kafé. Hun sier hun ikke kan på grunn av årsak x, y og z. Jeg spør igjen og igjen og igjen. Hun kan fortsatt ikke. Jeg ønsker da faktisk å tro at vedkommende faktisk er opptatt, og ikke at årsak y, y og z er løgner hun drar fordi hun egentlig ikke vil møte meg. Vil hun ikke møte meg, mener jeg at hun bør si det. "Sorry, men jeg orker ikke å gå ut på hverdager" eller "Jeg liker ikke å gå på kino med deg, for du vil alltid sitte så langt bak og dessuten bråker du for mye med popcornbøtta" er jo ikke koselige ting å høre, akkurat, men jeg foretrekker det nå læll. Da slipper jeg å bli holdt for narr og hun slipper å stadig vekk få slike ubehagelige henvendelser fra meg.