[LittLemen]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

Det synes jeg er et veldig dårlig argument. Det er et mindretall av befolkningen som jobber i skole/barnehage. Det er et enda mindre tall der begge foreldrene gjør det. Det er et mindretall av lærerne som har barn i barnehagealder og det er et mindretall av de såkalte planleggingsdagene som faktisk blir brukt til planlegging. Hos oss bruker vi tre (fire fra neste år) dager til planlegging før skolestart, en planleggingsdag fordelt på kvelder og en planleggingsdag plassert på en av de mange fridagene som ligger strødd utover skoleruta. Jeg har fri omtrent alle dagene ungene har fri, og er den siste som skoleruta trenger å ta hensyn til.

Det er vel ingen yrkesgrupper et flertall av befolkningen arbeider i? Men ansatte i skoleverket og barnehagene er en ganske stor yrkesgruppe. Vil tro andelen småbarnsforeldre i disse yrkene er omtrent som i andre yrker?

Også lurer jeg på hvordan du kan si at et mindretall av planleggingsdagene blir brukt til planlegging når du i neste setning sier at dere bruker tre(snart fire) planleggingsdager på planlegging før skolestart + noen til? Hvor mange planleggingsdager har dere, egentlig? Jeg er vant til at de fleste planleggingsdager brukes til planlegging eller kursing, og som alenemor uten andre til å passe barna mine på dagtid har jeg vært veldig glad for at de har kunnet være i barnehagen akkurat de dagene jeg absolutt ikke kan være borte fra jobb (eller ha med barn på jobb).

Så kan man jo si at det er et dårlig argument, men jeg fordi det har vært viktig for meg ville jeg nå nevne det her.