[Tallulah]

Jeg tror man bør ha i bakhodet at barn er ulike og håndteres forskjellig også. For å dra et annet eksempel basert på historien din, pøbelsara:

Sønnen min skadet fingeren i barnehagen. Han sluttet å gråte fort, og lot seg ikke plage av det resten av dagen. De hadde derfor ikke tenkt over at de burde titte noe mer på fingeren. Da jeg kom for å hente viser han meg fingeren og sier den er vond. Den er synlig hoven og stiv, og litt blå. Barnehagen kan ikke tro dette, siden han har vært med på alle aktiviteter hele dagen og stusser over at jeg vil dra på legevakta.

Legen der derimot er sjokkert over at de ikke har tenkt tanken selv, siden hun trodde den var brukket. Det var en riktignok ikke, men den var skikkelig forstuet. Sønnen min er en praktisk anlagt type som bare lot være å bruke fingeren, og har ganske høy smerteterskel. Han kunne fint ha spilt TP en hel kveld uten å nevne en vond finger.

Når det er sagt så syns jeg ikke man skal oppfordre barn til å bruke fysiske plager som en unnskyldning. Men det kan hende de trenger til ekstra TLC når de gjør det, fordi de er slitne, lei seg eller noe annet.