[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skjønner hva dere mener her, men klarer ikke la være å tenke på de gangene jeg hadde akutt vondt i magen som ungdom, og at det var grunnen til at mine foreldre lot meg være hjemme fra skolen fra tid til annen. Årsaken til magevondten var mobbing, men det var ingen "påfunnet" smerte. Og da jeg etterhvert fikk høre mange nok ganger at "det er bare i hodet det sitter", ble jeg veldig flink til å ignorere vondten, og endte innlagt pga. magesår. (Som forsåvidt også var direkte forårsaket av mobbing/stress/utrygghet.)

Det hender det er vondt på ordentlig.

Og derfor mener jeg at man ikke skal føyse det vekk. Men spør om hva de tenker på som gir de vondt. Det er viktig for de små å bli tatt på alvor.
Som oftest har de jo vondt når de sier de har det. Men det kommer som oftest av en grunn. Og det den man må gjøre noe med.

Og en liten til Mav.