[kie]

Det er en risiko, ja. Når det gjelder skole har det hjulpet å kommunisere med skolen. Når et barn har fått ganske høyt fravær er nok både foreldre og lærer interessert i å gjøre noe med det og da er det ok å si ifra til hverandre de dagene man er usikker. Og ha en linje på at eleven f.eks. kan få Nyco eller paracet etc. ved behov, men ikke masse oppmerksomhet. Og være klar for å bli oppringt for henting ved behov. Men i vårt tilfelle hadde jeg altså mer tillit til lærerens enn helsesøsters vurdering, til tross for faglig bakgrunn. Rett og slett fordi helsesøster var ung, dum og blåøyd. Et funn for dramatiske fjortiser. Lærerne har vært litt mer kyndige på aldersgruppen, ser mønstrene osv.

Når det gjelder sosiale greier så har jeg prøvd å prate litt om konsekvensene sosialt og hvorfor jeg mener ungen selv taper på det i lengden.

Det som gjør det litt utfordrende her er at jeg på grunn av egen helse ikke kan "walk the walk" akkurat nå. Det synes jeg er vanskelig og har ikke funnet en god løsning på enda. Men også foreldre som er uføre eller sykmeldte må jo få ungene på skolen. Det er bare litt vanskelig når man ikke får vært den rollemodellen man ønsker.