[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Du kan jo diskutere med datteren din - og formidle at nå som hun tross alt er bedre og tåler litt mer enn før, så er tiden inne til å lære å se an symptomene sine. Dvs at hun må lære at det går an å ha litt plager og følge med disse, og så reagere når det blir verre eller ikke går over av seg selv. At hun heldigvis ikke lenger må "slippe alt hun har i hendene" når hun blir eksponert, men har tid på seg nå til å se om hun får symptomer som krever behandling eller ei. Og at hun kan spørre en voksen hvis hun er i tvil; og at den voksne kan "vente og se" sammen med henne eventuelt.

Det er viktig at skolebarn lærer seg å håndere plagene sine bittelitt mer selvstendig enn de trengte i barnehagen, fordi de ikke lenger har mange voksenpersoner tilgjengelig straks de trenger hjelp.

Ja, du har rett i dette med å prøve å takle tingene bedre og mer selvstendig. og det prøver vi også. Men hun har altså ikke kommet lenger enn dette i dag. Det er ganske ferskt at hun ikke er så allergisk lenger som før, og det sitter mye redsel i henne ennå. Den reaksjonen hun hadde nå, med kun å ha fått litt melkesprut i ansiktet, var faktisk mye mer enn vi hadde forventet,- i og med at hun tåler melk i mat, så vi vet faktisk ikke helt hvordan reaksjonene blir i enhver situasjon der hun blir eksponert for ting. Jeg mener at læreren må møte henne der hun er i dag, med den angsten hun har i dag når det gjelder dette. Så får vi jobbe med reaksjonene, og innprente gang på gang at tingene ikke er så farlige som de en gang var. Vil minne om at det kun er 1 mnd siden det lå adrenalinsprøyte klar på skolen i tilfelle hun skulle gå i sjokk. Det tar laaang tid å få henne ut av det hun har vært vant med i så mange år. Den gangen hun ble hentet av ambulanse var også de første symptomene kløe og utslett etter eksponering av egg på huden, så jeg synes ikke det er noe rart at hun ble redd.

Det er noe med at læreren må møte henne på den angsten hun hadde der og da!