[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg mener også at det du forteller om Knerten viser at han har en ganske genuin matematisk forståelse som gjør at jeg forstår at du overveier alternativer. Det du skisserer at han ser og kan har jo egentlig ikke noe med kunnskap å gjøre, det har med grunnleggende teft og talent å gjøre i større grad.

Det er min tolkning også, han har en naturlig teft for noe som for mange må læres og terpes og terpes på, derav den ganske trege progresjonen i matte de første årene på skolen. Jeg er helt for at skolen generelt sett bruker god til på å få på plass det grunnleggende i matten, for mister man det faller man så innmari av lasset og har veldig vanskelig for å komme seg på igjen. Men sånne som Knerten, som bare tar dette helt intuitivt, virker jo den massive terpingen helt meningsløs for.

Jeg opplevde forresten andreklassematten som nesten like terpende som første klasse, og i stor grad gjorde de det samme om igjen, bare i et litt høyere tempo. Storebror, som er helt normalt oppegående i matte, syntes dette var fryktelig kjedelig og har først nå mot slutten av tredjeklasse fått noe som helst av utfordringer. Men samtidig ser jeg at det er flere elever i klassen hans som enda må jobbe med konkreter og forstå den faktiske forskjellen på 5 og 50 og sånt. Det må være veldig vanskelig å være mattelærer og oppleve så stort spenn i kunnskapen i en klasse.

Søsters har jo ungene i Montessoriskole, og jeg har mer enn en gang vært misunnelig for at de har mulighet til det. Der vi bor er det ikke privatskoler og selv om nivået på undervisningen er helt greit så skulle jeg ønske at det var litt mer læringstrykk. Det at ting er for enkelt fører til at storebror lett slurver, fordi det ikke oppleves som så veldig nødvendig å gjøre ting skikkelig, og dette jobber vi knallhardt med hjemme.