[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er veldig stor forskjell på unger. Knerten leser ganske greit også. Han leser Donald Junior på egenhånd nå blant annet. Men det er altså i matte at han virker ganske unik (ikke helt unik; faren hans var visst kliss lik i følge svigers).

Knerten er bare helt gjennomsnittlig flink på sosiale relasjoner. Og han er skrekkelig dårlig på å kjede seg. Men dette er vel ganske vanlig for 4-åringer.

Han høres veldig lik ut som minsten min. Vi har ikke mange skolealternativer her, og har derfor valgt å ha et overgangsmøte med førsteklasselæreren, sammen med styrer og pedagog i barnehagen. (Jeg hadde ikke turt uten å ha dem i ryggen, tror jeg.) Veldig nyttig å kunne fortelle litt om hvordan guttungen fungerer. Klargjøre at vi ikke ser for oss noen nobelprisvinner i matematikk e.l, men at vi bare vil at guttungen skal få en meningsfyllt skolehverdag, der han opplever læring, utfordringer og progresjon, og ikke bare må vente og kjede seg. Jeg opplever i hvert fall at vi har lagt grunnlag for å kunne samarbeide om guttungen framover, og håper det holder stikk.

Når det gjelder Lykkelige Barn-foreningen, som du er skeptisk til, er min erfaring at fleste foreldrene der helt vanlige folk, som prøver å hanskes med at barna ikke helt passer inn. Ofte fordi barna tenker annerledes enn det store flertallet av unger. Noen ganger fordi barna utvikles ujevnt, og med store sprik mellom kunnskap/evner, og sosial og/eller fysisk modning. Og ofte fordi barnehage/skole/samfunn ikke er parat til å takle og forstå disse ungene. Det er virkelig ikke mye "se på min unge"-tendenser, men derimot en masse kunnskap og velvillig hjelp rundt de fleste av gledene og utfordringene med å ha evnerike barn.