[banana]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Ingen? Kjennere du ingen sånne?

Vel, jeg kjenner jo ikke deg, så det skal jeg ikke ta personlig, men det er da rart, vi er da vel ikke såååå unike. Som altså aldri slipper hunden ut ut bånd. Nå er det 100% båndtvang hvert sekund av døgnet i borettslaget vårt da, og klage fra styret om man bryter det (eller om man ikke bryter det, antakelig har noen trodd at hunden vår var løs i hagen, når hun sto i en line som var i en farge som var vanskelig å se) men det er. Jo for meg helt naturlig å ta på båndet før jeg åpner døra.

Nei, dessverre gjør jeg ikke det. Derfor liker jeg ikke f.eks. å gå tur selv med relativt nære venner som har hund. Det kommer alltid til et punkt hvor hunden slippes løs når man er ute i naturen. "Det er jo så sjelden vi møter noen her". "Hun kommer når jeg roper". Hvis jeg stiller spørsmål ved denne tankegangen tatt i betraktning at grunnen til båndtvang f.eks. i perioder har med små dyre- og fugleunger å gjøre, vil de hundeiere jeg kjenner antagelig si noe i stil med at "hunden min har aldri kommet til meg med en fugleunge i munnen".

Eller jo - vent litt. Vi har noen naboer som har noen små hunder av gneldretypen, de har jeg aldri sett med hundene løse, det må jeg innrømme.

Slipper du aldri, virkelig aldri, hunden din løs, Malama? I hele den perioden om sommeren når det er båndtvang? Ikke på en eneste tur, ingen steder? I såfall tror jeg du er en veldig sjelden utgave av hundeeier, og jeg blir svært positivt overrasket.