[DM]

Åh! Jeg måtte gå fra denne tråden i formiddag, og når jeg fullførte det jeg skrev nå, så forsvant alt jeg hadde skrevet når jeg trykte forhåndsvis. Så for andre gang: (Og uten å ha lest alt som er skrevet i mellomtiden: )


Jeg også er fascinert av denne sangen (og hørte den først i Glee).

Etter å ha sett videoen nå, så finner jeg den enda bedre, og enda mer fengende og fascinerende. Jeg liker godt effekten av mønsteret de tegner gir. Hvordan de mørke tonene kommer frem når han synger om smerten "You can get addicted to a sertain kinda sadness. Like ressignation to the end, always the end."

Det var veldig illusterende med hele mønsteret som tegnet seg frem gjennom sangen, som en referanse til det destruktive mønsteret de hadde viklet seg inn i gjennom forholdet sitt. Det var veldig fint å få se hennes del av mønsteret, og få hennes innblikk i forholdet, og jeg likte godt hvordan halvparten av hennes mønster var grønt. Det står for håp for fremtiden hennes uten ham, og for at hun ikke var helt en del av hans mønster. Det viste de både med fargen, og ved det at hun var den som gikk videre, som ikke hadde samme avhengighetsmønsteret som ham. Og kanskje det grønne i henne, var en del av det han ikke kunne akseptere også, at han derfor ikke hadde de riktige følelsene for henne?

Jeg tenker at sangen handler om dobbeltheten vi alle har i oss, og om destruktive mønstre det er lett å gå seg vill i. Han synger om kjærligheten han vet ikke er riktig, men at det ikke var så galt at det ikke var mer komfortabelt for ham å bli. Hun synger om hvordan det at han ikke følte riktig for henne fikk ham til å behandle henne dårlig, og at hun faktisk ikke ville finne seg i å leve på den måten lengre.

Samtidig som sangen tar for seg en samtale hvertfall jeg kjenner meg igjen i å skulle ønske å kunne få tatt (og innbiller meg at nok vil treffe veldig mange), og tilsynelatende virker som et normalt brudd, så kan man også tolke inn litt mer mellom linjene, når hun skifter nummeret sitt og får vennene til å hente platene/tingene sine. Er hun bare veldig såret og fedd upp og ferdig med ham, eller har han behandlet henne ekstra dårlig, og hun trenger å beskytte seg? Eller kanskje han bare rett og slett refererer til hvordan vi kan ta litt kjipe avgjørelser i kjipe situasjoner?

Jeg liker godt slutten, der hun vikler seg ut av mønsteret. Det illusterer at hun blir fri, men jeg ser også på det, som at han gjennom sangen har fått bearbeidet følelsene, og viklet seg ut av sinnet sitt mot henne, og dermed er hun bare en han pleide å kjenne. Nå er hun en annen. Uten mønsteret. De nakne kroppene tenker jeg også peker på dobbeltheten i "some body that I used to know.", en kropp han pleide å kjenne, som nå er fremmed og naken uten det lyset han hadde pleid å se henne i.

Jeg liker hvordan han synger om dobbeltheten i seg selv. At han var glad for at det var slutt, men at han så ble sint på henne, for at hun ikke holdt det hun sa, om å være venner. Han ville være der i forholdet selv om det ikke var så bra, – men han var glad det ble slutt. Han var glad for at hun var glad i ham og ville ha ham som venn, og ble sint og skuffet når hun snudde tvert om og kuttet ham helt ut/av. Det er nok en del såret stolthet ute og går, tenker jeg.


Til ungene mine, tror jeg at jeg ville sagt at sangen handlet om kjærester som ikke var kjærester mer, og han er lei seg for at det ble slutt, selv om han var glad for det, siden han visste det ikke var riktig å være kjærester. For noen ganger er det litt vanskelig å ta valg, og noen ganger føler vi flere ting på en gang.