[kie]

Takk for forståelsen. Jeg kommer sannsynligvis selv til å ha boliglån etterhvert. Brent barn skyr ilden og alt det der, men jeg prøver å falle til ro med at et nøkternt boliglån med god egenkapital er greit. I alle fall om jeg har en grei buffer.

Raskere nedbetaling av boliglån kommer lenger ned på lista over "to do"-oppgaver. Før det er det en solid buffer (vi har bare en krisebuffer på 10 000,- nå inntil gjelden er borte), sparing til pensjon (vi har delt på å være hjemmeværende med barna, har hatt sykdomsperioder med redusert inntekt etc. og tar grep i forhold til det), vi vil spare litt til barna osv. For ikke å snakke om at vi gjerne vil reise litt med ungene som jo også har ofret underveis. Vi var på den første ordentlige ferieturen nå i vinter, før siste innspurt ang. gjelden, og det ga definitivt mersmak og motivasjon for jobben med å bli kvitt gjeld.

For å forklare litt om særheten: Alt det jeg har nevnt nå er ting jeg på et tidspunkt trodde ikke var oppnåelig for meg. Vi hadde rotet det til for mye, barnas spesielle behov var for permanente til at inntektssiden kunne bedre seg, vi var for lite samkjørte i ekteskapet vårt hva økonomi angår osv. Det er en utrolig følelse å se at man er i ferd med å få til noe man har drømt om, men ikke helt turte å tro på. Jeg føler meg langtifra snerpete. Jeg føler meg friere, lykkeligere og stoltere enn jeg har gjort på veldig, veldig lenge. Ingen sko er verdt å ofre det for.