[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Men Myria: Av alle ting, hvorfor er det på ferie man skal være nødt til å presse med seg barn på uforholdsmessig lange gåturer? På nettopp ferie bør det vel være rom for å ta ting i barnas tempo. Og jeg tror ikke det er så veldig mange fireåringer som trenger enormt til motivasjon. De fleste barn er vant, og glad i, og bruke kroppen sin.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eller: Er det noen hyggelig ferie for barnet å sitte passivt i en vogn og glo ut i luften, og ikke få balansere på kantsteiner og utforske fremmede, rare busker?

Det handler ikke om å presse barna til noe som helst, det er nettopp det som er poenget. Om barnet vil gå i rundt og utforske så får det lov til det, men vognen er fin å ha når barnet blir slitent. For barn blir slitne, det blir jo voksne også, og jeg ser ingenting galt i at de skal få ha en vogn tilgjengelig for å hvile i. Selvsagt kan man bruke tid på motivasjon, men jeg synes ikke ferietid er tiden for å stå hardt på tullete prinsipper. Og så kan man selvsagt også la være å ta lengre utflukter som innebærer at barnet vil få behov for hvile, men vi som voksne har sannsynligvis også en del ønsker i forhold til hvordan ferien tilbringes og noen ganger kan vogn være det som gjør dette mulig. Jeg ser bare virkelig ikke poenget med å insistere på at man ikke skal ha vogn med på ferie, men jeg regner med at dere som gjør det heller ikke har barn som har ønske om litt hvile innimellom. Det er klart at det er lett å si nei til vogn når behovet er ikke-eksisterende, men jeg reagerer på at enkelte uttaler seg om andre barns behov og ønsker som om det finnes en fasit.