[Pelle]

Jeg var en avslappet brud, med unntak av at jeg var veldig nervøs for å gå opp midtgangen med pappa. Dyr kjole med litt slep hadde jeg, med en cape, siden det var kaldt.

Hva er vel da bedre enn at Ivrig Kirketjener trykker på "begynn og spille orgel"-knappen til organisten samme sekund som jeg tråkker på kirketrappen. Tid til å ta av cape? Neida. Tid til å fike slep? Neida. Tid til å trekke pusten og se på pappa? Neida.

Så da spiller de da, dørene går opp, alle reiser seg. Og det står jeg stressa og bakster med cape, den ramler på gulvet i våpenhuset, vi må gå, slepet er ligger i en liten krøll. Var relativt anspent og stressa da ja, og er litt sur for det enda. Mannen min forsøker enda å overbevise meg om at ingen så det, men etter en del år har jeg da hørt noen kommentarer - og ikke minst sett det på dvd...

Videre litt skuffet da organisten spilte feil (det finnes to) melodi til den vakreste salmen jeg vet (Guds kjærleik), så ingen kunne synge den.

At kelnerene mistet kakepynten etter kakeskjæring så den gikk i tusen knas gjorde meg ingenting. Ei heller at den ene gaveåpneren ikke dukket opp og de andre var rimelig stressa pga hektisk for dem og null system.

Fin dag okke som.